William Moulton Marston

Psykolog, teoretiker, oppfinner, forfatter og skaperen av DISC-modellen

De tidlige årene

Begynnelsen og den faglige karrieren til Marston

William Moulton Marston ble født i Cliftondale-området i Saugus i Massachusetts, som sønn av Annie Dalton (født Moulton) og Frederick William Marston. Han hadde en imponerende akademisk karriere ved Harvard University, der han ble uteksaminert med Phi Beta Kappa og en B.A. i 1915, fulgt av en LL.B. i 1918 og en doktorgrad i psykologi i 1921.

I årene ved Harvard solgte Marston sitt første filmmanus, The Thief, til filmskaperen Alice Guy-Blaché, som regisserte filmen i 1913.

Senere underviste han ved American University i Washington, D.C., og ved Tufts University i Massachusetts. I 1929 flyttet William Moulton Marston til California, der han arbeidet i ett år hos Universal Studios som leder for offentlige tjenester og underviste ved University of Southern California.

Liv og familie

En ukonvensjonell mann

I 1915 giftet Marston seg med kollegaen sin Elizabeth «Sadie» Holloway. I 1925 innledet han et forhold til Olive «Dotsie» Byrne, en psykologistudent han hadde møtt som lærer. Kona godtok forholdet, og Byrne flyttet etter hvert inn hos paret i et polyamorøst forhold.

Mellom 1928 og 1933 fikk Marston og kona to barn, Pete og Olive Ann (oppkalt etter Byrne), og han fikk også tre barn med Byrne: Byrne, Donn og Fredericka. Et av barna fortalte senere at denne ukonvensjonelle familien var et fantastisk hjem.

William Moulton Marston døde av kreft 2. mai 1947 i Rye i delstaten New York. Etter hans død fortsatte de to partnerne hans å bo sammen: Olive ble hjemme og tok seg av barna, mens Elizabeth arbeidet som universitetsprofessor. Slik fortsatte det til Olive Byrne døde av naturlige årsaker i 1990.

Oppfinneren

Den første polygrafen basert på systolisk blodtrykk

Inspirert av kona Elizabeth, som la merke til at blodtrykket hennes steg når hun var sint eller opprørt, fant William Moulton Marston en sammenheng mellom blodtrykk og løgn. Denne innsikten fikk ham til å utvikle testen av systolisk blodtrykk.

Den målte svingninger i blodtrykket ved hjelp av mansjetter og stetoskop under avhør.

Den skulle angivelig kunne avsløre løgner ut fra endringer i målingene. Marstons oppfinnelse la grunnlaget for den første praktiske løgndetektoren.

Med utgangspunkt i William Moulton Marstons arbeid utviklet John Augustus Larson senere prototypen på den moderne polygrafen i Berkeley i California. Den moderne polygrafen hadde Marstons test av systolisk blodtrykk som et sentralt element.

Kjærlighet og makt

Professor Marston og Wonder Woman

25. oktober 1940 publiserte magasinet The Family Circle et intervju med Olive Byrne. I artikkelen «Don’t Laugh at the Comics» presenterte Byrne, under pseudonymet «Olive Richard», Marstons syn på tegneseriers pedagogiske verdi. Denne artikkelen, og en ny i 1942, fanget oppmerksomheten til tegneserieforleggeren Max Gaines.

Gaines hentet inn William Moulton Marston som pedagogisk rådgiver for National Periodical Publications og All-American Publications, som senere ble en del av DC Comics.

Tidlig på 1940-tallet bestod DC Comics’ persongalleri hovedsakelig av mannlige superhelter som Green Lantern, Superman og Batman. En idé fra Marstons kone, Elizabeth Holloway Marston, førte imidlertid til at det ble skapt en superheltinne.

Marston foreslo en helt som skulle seire gjennom kjærlighet i stedet for vold eller makt. Elizabeth var enig, men insisterte på at figuren skulle være en kvinne.

William Moulton Marston presenterte konseptet for Max Gaines, medgrunnlegger av All-American Publications. Etter å ha fått klarsignal skapte Marston Wonder Woman, inspirert av sin tids sterke og frigjorte kvinner. Marston brukte pseudonymet Charles Moulton i dette arbeidet.

Marston ga uttrykk for sitt syn på kvinners styrke og selvstendighet i et Wonder Woman-nummer fra 1943. I The American Scholar kritiserte han mangelen på sterke og fengslende kvinnelige arketyper i samfunnet. Han hevdet at nedvurderingen av kvinners styrke var en direkte følge av den oppfattede svakheten deres, og foreslo en sterk, dyktig og tiltrekkende kvinneskikkelse som løsningen.

I filmen «Wonder Woman» fra 2017 kan du se kjennetegnene ved de fire atferdsfaktorene gjenspeilet i hvert medlem av hovedpersonens lag: den modige og målbevisste, den sosiale og humoristiske, den rolige og avbalanserte og den stille og analytiske.

Psykologen og forfatteren

Psykologi for «normale mennesker»

Etter å ha fullført den akademiske utdanningen fordypet professor Marston seg i hvilken rolle vilje og makt spiller i utformingen av personlighet og menneskelig atferd.

Han utvidet forskningen sin til områder som bevissthet, fargepsykologi, primære emosjoner og de fysiske symptomene knyttet til disse emosjonene. Arbeidet hans på disse områdene brakte psykologien betydelig fremover.

William Moulton Marston var en dyktig skribent innen populærpsykologi. I 1928 skrev han «Emotions of Normal People», der han utdypet DISC-teorien.

DISC-teorien gikk ut på at menneskers atferd kunne kartlegges langs to akser: den ene fra passiv til aktiv oppmerksomhet, den andre basert på om personen oppfatter omgivelsene som gunstige eller fiendtlige. Aksene krysser hverandre og danner fire kvadranter, som hver representerer et eget atferdsmønster.

I 1931 videreutviklet William Moulton Marston teorien i boken «Integrative Psychology». DISC-teorien var et av de første forsøkene på å bruke psykologiske prinsipper i hverdagslivet utenfor kliniske sammenhenger.

Vi går nærmere inn på teorien bak DISC i en annen del.

Bibliografi

Bøker og artikler av Marston

Bøker

«Systolic blood pressure symptoms of deception and constituent mental states.» (Harvard University, 1921) (doktoravhandling)
(1999; opprinnelig utgitt 1928) Emotions of Normal People. Taylor & Francis Ltd. ISBN 0-415-21076-3
(1930) Walter B. Pitkin og William M. Marston, The Art of Sound Pictures. New York: Appleton.
(1931) «Integrative Psychology: A Study of Unit Response» (med C. Daly King og Elizabeth Holloway Marston).
(ca. 1932) Venus with us; a tale of the Caesar. New York: Sears.
(1936) You can be popular. New York: Home Institute.
(1937) Try living. New York: Crowell.
(1938) The lie detector test. New York: Smith.
(1941) March on! Facing life with courage. New York: Doubleday, Doran.
(1943) F.F. Proctor, vaudeville pioneer (med J.H. Feller). New York: Smith.

Artikler

(1917) «Systolic blood pressure symptoms of deception.» Journal of Experimental Psychology, bd. 2(2), 117–163.
(1920) «Reaction time symptoms of deception.» Journal of Experimental Psychology, 3, 72–87.
(1921) «Psychological Possibilities in the Deception Tests.» Journal of Criminal Law & Criminology, 11, 551–570.
(1923) «Sex Characteristics of Systolic Blood Pressure Behavior.» Journal of Experimental Psychology, 6, 387–419.
(1924) «Studies in Testimony.» Journal of Criminal Law & Criminology, 15, 5–31.
(1924) «A Theory of Emotions and Affection Based Upon Systolic Blood Pressure Studies.» American Journal of Psychology, 35, 469–506.
(1925) «Negative type reaction-time symptoms of deception.» Psychological Review, 32, 241–247.
(1926) «The psychonic theory of consciousness.» Journal of Abnormal and Social Psychology, 21, 161–169.
(1927) «Primary emotions.» Psychological Review, 34, 336–363.
(1927) «Consciousness, motation, and emotion.» Psyche, 29, 40–52.
(1927) «Primary colors and primary emotions.» Psyche, 30, 4–33.
(1927) «Motor consciousness as a basis for emotion.» Journal of Abnormal and Social Psychology, 22, 140–150.
(1928) «Materialism, vitalism and psychology.» Psyche, 8, 15–34.
(1929) «Bodily symptoms of elementary emotions.» Psyche, 10, 70–86.
(1929) «The psychonic theory of consciousness—an experimental study» (med C.D. King). Psyche, 9, 39–5.
(1938) «’You might as well enjoy it.’» Rotarian, 53, nr. 3, 22–25.
(1938) «What people are for.» Rotarian, 53, nr. 2, 8–10.
(1944) «Why 100,000,000 Americans read comics.» The American Scholar, 13 (1), 35–44.
(1944) «Women can out-think men!» Ladies Home Journal, 61 (mai), 4–5.
(1947) «Lie detection’s bodily basis and test procedures», i: P.L. Harriman (red.), Encyclopedia of Psychology, New York, 354–363.
Oppslagsord om «Consciousness», «Defense mechanisms» og «Synapse» i 1929-utgaven av Encyclopædia Britannica.